«ENTARTET MUSIKK»

Verker av
Hans Gál: Sonate for fiolin og klaver i b-moll op. 17 (1920)
Erwin Schulhoff: Fem stykker for strykekvartett (1924)
Erich Wolfgang Korngold: Klaverkvintett i E-dur op. 15 (1922)

Øyvind Aase, klaver
Hansakvartetten:
Åsta Jørgensen, fiolin
Angie Harley, fiolin
Helga Steen, bratsj
Walter Heim, cello

Konferansier Lorentz Reitan

Billetter selges i døren fra 1 time før konsertstart.
Kr. 250 / 200 / 100. BT-kort og pensjonister (67+) kr. 200, studenter kr. 100.
Medlemmer av Troldhaugens, Harmoniens, Musikkens venner kr. 200.
BK-medlemmer har eget partoutkort.

PROGRAM

Hans Gál (1890-1987):

Sonate for fiolin og klaver i b-moll op. 17 (komp. 1920)
1. Patetico, molto moderato
2. Quasi allegretto
3. Adagio molto espressivo

Angie Harley, fiolin
Øyvind Aase, klaver

Erwin Schulhoff (1894-1942):

Fem stykker for strykekvartett (1924)
1. Alla valse viennese (Allegro)
2. Alla serenate (Allegro con moto)
3. Alla czeca (Molto allegro)
4. Alla tango milonga (Andante)
5. Alla tarantella (Prestissimo con fuoco)

Hansakvartetten:
Åsta Jørgensen, Angie Harley, fioliner,
Helga Steen, bratsj, Walter Heim, cello.

PAUSE

Erich Wolfgang Korngold (1897-1957):

Klaverkvintett i E-dur op. 15 (1922)
1. Mässiges Zeitmass,
mit schwungvoll blühenden Ausdruk
2. Adagio: Mit grösster Ruhe,
stets äusserst gebunden und ausdruksvoll
3. Finale: Gemessen, beinahe pathetisch

OM AFTENENS KONSERT

I sin artikkel i KLASSEKAMPEN, 26. mai 2008, tok skribenten og pianisten Øyvind Aase utgangspunktet i at det var gått 70 år siden de tyske nasjonalsosialistene under Riksmusikkdagene i Düsseldorf (1938) organiserte en utstilling om «Entartet Musikk».

I åpningstalen polemiserte generalintendanten i det tyske Nasjonalteateret i Weimar, Hans Severus Ziegler, mot både Jazz og jødiske musikere og komponister.  Betegnelsen ”Entartet Musikk” ble analogt til «Entartet kunst», motpolen til det nasjonalsosialistene regnet som  ideal for en  «raseren» tysk kultur. Termen ble brukt polemisk, for å stigmatisere enhver kunstner og hans verk, og gjalt et hvert kunstnerisk uttrykk, som nazistene ville fjerne fra kulturlivet. Også innen kunstmusikken.

«Degenererte» komponister og musikere ble hovedsaklig inndelt etter fölgende  kategoerier; Komponister som var jøder eller hadde jødisk familiebakgrunn. At jøder ikke kunne skape ekte tysk musikk var et credo innen den antisemittiske bevegelse  allerede fra Richard Wagners pamflett, «Das Judentum in der Musik», ble publisert anonymt  i 1850, og fra 1933 var jødiske komponister  fullstendig bannlyst, uavhengig av musikkretningen. Fremføringsforbudet inkluderte også avdøde komponister som Felix Mendelssohn og Gustav Mahler.

Den neste gruppen omfattet komponister som kunne regnes som motstandere av Nazismen og de ble stigmatisert som «kulturbolsjevister».

I den tredje gruppen finner vi representanter for musikalsk modernisme (atonal / tolvtone).

Til sist kom jazz-musikken med den foraktelige betegnelsen «Negermusikk».

Merkelappen «Entartet Musikk» omfattet følgelig både jødiske (etter nazistisk rasistisk definering) komponister som bl.a. Arnold Schönberg, Kurt Weil, Hans Eisler, Erwin Schulhoff og «ariske» komponister som f.eks. Anton Webern, Paul Hindemith og Igor Stravinsky. En knebling av den florerende nye utviklingen i Weimar republikkens musikkliv. (Christhard Hoffnann HL-senteret).

Allerede etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i 1933 opphørte arbeidsbetingelsene for «degenererte» komponister og musikere som ikke ble godkjente til opptak i Riksmusikk-kammeret.

Det var i praksis innført et yrkes- og fremføringsforbud med øyeblikkelig virkning. Mange musikere og komponister ble dermed tvunget til å emigrere fra Nazi-Tyskland og etter Østerrikes innlemmelse i Hitler-Tyskland (mars 1938) også fra Østerrike.

I sin artikkel under merkelappen «Med Andre Ord» påpeker pianisten Øyvind Aase konsekvensene «Vakummet» etter de fordrevne emigrantene «Den tapte samtiden» har ført til for utviklingen av våre dagers samtidsmusikk. Kanskje representerer disse komponistene «The missing link», det manglende mellomleddet mellom «Romantikkens siste sukk» og våre dagers «Samtidsmusikk».

Denne konserten er kommet i stand på initiativ fra Øyvind Aase, som i samarbeid med Walter Heim har funnet frem til komponistene og de verker som vi har satt opp for i kveld. Til å binde det hele sammen har vi fått med oss Lorentz Reitan, som vil guide oss gjennom repertoaret med sine fine betraktninger.

Vi ønsker både publikum og musikerne en hyggelig aften og håper at det i fremtiden også vil komme noen programmer til med tema om «Entartet Musikk», slik at også våre generasjoner får høre denne sjeldent spilte musikken. God fornøyelse.

Utdrag fra BKs høstprogram 2011

Hjertelig velkommen til kammermusikalske høydepunkter!

BK 656        Søndag 9. oktober kl. 14.00: Bamsekonsert

USF-Verftet ”Studioet” i 3. etg.
Ta med kosedyr, familie og venner.
Adele Veronica Halten (harpe og sang) og
Åsa Nordgren forteller og synger eventyr om:
Harpetussa & Prinsen – Vinden og Månen
Voksne kr. 100,-  Bamser / Kosedyr kr. 10,-

BK 657        Onsdag 19. oktober kl. 19.30: Evgeni Mikhailov, klaver Scriabin, Rachmaninov, Tjaikovski og Liszt. Troldsalen, Edvard Grieg Museum.

BK 658        Lørdag 22. oktober kl. 14.00: Matinékonsert med USO, Evgeni Mikhailov solist i Rachmaninovs Klaverkonsert nr. 3.
Korskirken.

BK 659        Fredag 28.oktober kl. 19.30: Rikskonsertene: Vilde Frang og Christian Ihle Hadland. Troldsalen, Edvard Grieg Museum.